Hagtorn
Hagtorn – Crataegus spp
Hagtorn vil vokse som en stor busk eller et lite tre (opp til 8 meter) med en glatt gråbrun bark som ung, som blir ganske skjellete og mørk med alder. Dens grener bærer skarpe lange torner. På våren kommer små hvite blomster med 5 kronblader og mange støvbærere med røde knapper. Blomstene har en kvalmende lukt.
På høsten kommer bærene som blir dypt røde.
Det finnes veldig mange arter av hagtorn, men de vanligste i Norge er Hagtorn (Crataegus monogyna) og Parkhagtorn (Crataegus laevigata)
Hagtorn styrker hjertet og roer nervene!
Hagtorn har vist seg å ha veldig gode egenskaper for å hjelpe hjertet og blodårer. Først og fremst som et forebyggende middel, eller som et styrkemiddel etter sykdom. Hagtorn må tas over lang tid for å få maksimal effekt.
Deler som brukes:
- Blad og blomster – Plukk blomstene om våren, ideelt når støvbærerne har en rosa farge. Ta gjerne med blader også, men unngå vedaktige deler.
- Bær – Plukkes når de er mørk røde. Etter litt frost blir de mildere på smak (de er ganske syrlige)
Alle deler kan tørkes og oppbevares på tette glass, beskyttet mot lys og fuktighet
Primære egenskaper
- Hjertestyrkende
- Fordøyelsesstøttende
- Astringerende (sammentrekkende)
- Nerveberoligende
- Antioksidant
- Urindrivende
Hjertestyrkende
Hagtorn er brukt for en rekke hjerterelaterte problemer. Den kan styrke hjertemuskelen, styrke blodårer, øke oksygenopptak, øke blodtilstrømmen, regulere blodtrykk. Den kan hjelpe for uregelmessig hjertebank, generell hjerteytelse og forbedre kolesterolverdier.
Denne urten er fin å bruke forebyggende.
Dårlig sirkulasjon kan føre til åreknuter, kalde hender og føtter, dårlig hukommelse og nedsatt kognitiv funsjon. Hagtorn kan brukes for å øke blodstrømmen til områder som trenger det. Men daglig mosjon er selvfølgelig det mest viktige.
Fordøyelsesstøttende
Hagtorn kan styrke fordøyelsen, og hjelpe leveren til å lage galle for bedre opptak av fett, næringsstoffer og vitaminer. Hagtornbær virker sammentrekkende og kan hjelpe ved diare.
Nerveberoligende
Hagtorn virker beroligende og avslappende for nervesystemet. Kan hjelpe ved mentalt stress, rastløshet, irritabilitet, angst og nervøsitet som opprører hjertet. Hagtorn virker beroligende på nervesystemet.
Hagtorn kan også brukes ved sorg eller manglende mot.
Antioksidant
Hagtorn er full av flavonoider som gir bærene farge. Flavonoider er antioksidanter som kan renske frie radikaler i kroppen. Reduserer oksidasjon og de negative effektene av betenneler.
Affiniteter – hvor i kroppen den har effekt
- Hjerte- og karsystemet – Dypt nærende, en tonikum for hjertet og blodårer.
- Nervesystem – Beroligende for nervene, roer rastløshet, irritabilitet, angst og nervøsitet
- Fordøyelsen – Fremmer fordøyelsen og forbedrer metabolismen av fett.
Preparater og dosering
Både blomster, blad og bær kan brukes
Te:
Tørkede blomster og blader: 1-2 gram trekkes i en kopp (2,5dl) kokende vann under lokk, i 20-30 min. 3g pr dag
Avkok:
Bær: 4-5 gr kokes opp i 2,5dl vann og småkokes i 20-30min. 3g pr dag
PS! Teen og avkoket kan blandes for å få en ekstra god te.
Friske bær: 1:1-1:2 40-60% alkohol. 5ml 3-5g pr dag
Tørkede blomster og blader: 1-5 30% alkohol. 5ml 3g pr dag
Mat og drikke:
Av bærene kan man lage syltetøy, sirup, gele, vin og mjød, eller trekkes i eddik.
Ansiktsvask:
Blomster og blader: Lag en sterk te som du vasker ansiktet med. Kan hjelpe for kviser.
Advarsel:
Hjertesykdommer er noe som skal behandles i samråd med lege. Hvis du har en slik sykdom og ønsker å bruke Hagtorn, må du diskutere dette med din lege.
Bør ikke brukes sammen med blodfortynnende, eller andre legemidler uten å undersøke dette med legen.
Hagtorn er ellers en trygg urt å bruke.
Kilder:
- Evolutionary Herbalism
- Rosalee de la Foret
- www.rolv.no
- The Herbal Apotecary, JJ Pursell 2015
- Practical Herbs 2, Henriette Kress 2018
- Frisk av Urter, George D. Pamplona-Roger 2007
- etc
Dette er bare ment som informasjon. Vi tar ikke ansvar for eventuelle skader som oppstår i forbindelse med bruk.
Selger dere et preparat med hagetorn?
Hei. Nei desverre…
Jag har ingen egen Hagtornsbuske på min gård men fann 1 på den gamla skolgården bredvid där jag bor i höstas, har sett den alla år men inte förrän nu insåg jag att det är hagtorn, plockade lite bär från den och torkade. Blir mera nästa år då jag nu vet att det är den. Spännande. Har läst mycket om den och önskat att jag haft den.
Hei. Så heldig du er som har tilgang til å plukke hagtorn 🙂 Det er en viktig medisinurt 🙂
Hei. Og godt nyttår.
Så interessant å lese om. Har aldri prøvd hagtorn, men har et hagtorntre i nabolaget . . . Kanskje jeg må ut på slang . ..
For tiden drikker jeg te av sencha, japansk te som minner meg veldig om te av fermentert geiterams . Geiterams tenker jeg blir en av vårens viktige “plukkis”. Kanskje blandet med litt mjødurt. Med ønske om et fint år. Randi.
Hei 🙂 Gleder meg også til å plukke Geitrams og Mjødurt <3 Ønsker deg også et fantastisk nytt urteår 🙂
Irriterte meg over stikkende torner på et tre i hagen (midt i et nydelig bed), og som jeg stadig måtte beskjære (og stikke, stikke meg på).. OG fjerne rotskudd på. Ingen kunne fortelle meg hva slags tre det var.. jeg gikk til angrep en høst og treet forsvant.. Det er levedyktig, nå 3 år senere kommer det fortsatt rotskudd. Og endelig har jeg skjønt at det er hagtorn jeg har vært beriket med.. etter å ha kjøpt tørket hagtorn på nettet. Nå håper jeg noen rotskudd overlever denne vinteren og fjerner heller bedet
Hei. Så fint at du delte denne historien, kanskje det er flere som har Hagtorn uten at de vet det 🙂
Hei, takk for interessante fakta om hagtornen. Vi har et slikt tre ute i hagen, det er 6-7 meter høyt, rundt og pent, og det er fint å følge årstidene.
En dag på sensommeren er tydeligvis bærene/fruktene perfekt modne, og da kommer hundrevis av gråtrost og spiser. Det rent koker i treet den dagen, med hektisk trost-aktivitet.
Et spørsmål: De siste fire årene ser det ut til at treet er mindre kvikt, det bruker lenger tid på blomstring, og bærene frister ikke fuglene like mye. Det ser ut til å eldes, sånn jeg ser det. Og så vokser det mye kvist ut nær rota – som gartneren stadig barberer vekk. Er dette riktig å kutte vekk, eller kan det være det gamle treet som lager et nytt (som en venn av meg påsto) før det gamle treet dør hen?
Hei. Dessverre kan jeg ikke svare på dette 🙂